Hundens fysiske egenskaper
Lundehunden er en liten, fleksibel og rektangulær spisshund som stammer fra Lofoten i Nord-Norge.
Den ble brukt til å fange lundefugler i glatte, bratte klipper. Derfor har den større puter og flere tær enn andre hunder.
Dens evne til å gå inn i trange huler til fuglereir, snu og komme ut igjen, har bidratt til at den er svært mobil og smidig i sin konstruksjon. Det kalde, vindfulle og karrige klimaet på kysten av Nord-Norge har bidratt til at den også kan lukke ørene.
Mer spesifikt kan Lundehundens egenskaper beskrives som følger:
Poter:
Forpotene har minst to ekstra tær (vanligvis en to-leddet og en tre-leddet tå) med sener og muskler. Dette gir poten et sterkt utseende. Fem av seks tær bør inkluderes i selve poten, dette betyr at den femte tåen helst skal inngå i støtteflaten.
En vanlig hund har 5 pads mens valpen har 8. Valpen kan bøye og strekke de ekstra tærne; og også "gripe" ting, akkurat som om menneskehånden hadde to tomler. Hundene har enormt godt utbytte av denne potekonstruksjonen når de klatrer i fjell. De kan klatre opp nesten vertikale fjellvegger ved å ta tak i de ekstra tærne i sprekker og hulrom i fjellet.
Bakpotene skal ha minst 6 tær, og hunden skal ha støtte på 4 av tærne. Når hunden står på flatt underlag, ligger vekten normalt på tærnes puter. Bakpoten skal ha 7 puter, hvor den store puten er "forlenget bakover". Denne utvidede puten fungerer som ekstra bremseklosser når hunden er på vei ned bratte fjell.
Ører
Lundehunden kan lukke ørene, noe som er en god egenskap i det vindfulle, kalde og fuktige klimaet vi har.
Mobilitet
Lundehunden er smidig; for å kunne snu i trange fuglereir. Den øvre nakkevirvelen er koblet til hjernebarken på en måte som gjør nakken ekstra mobil. Derfor kan den bøye hodet så langt bakover at pannen berører ryggen. Den kan ofte sove i en slik stilling med hodet, noe som for den uvante kan se veldig vondt ut.
Muskler, sener og leddbånd i albuene er så tøyelige at hunden kan "slå ut med armene". Forbena kan strekkes bakover og deretter ligge langs rygglinjen. Bakbena kan strekkes fremover slik at de ligger bak hundens nakke.
På grunn av sine ekstra tær og fleksibilitet i bena har lundehunden også en spesiell gangart. De "padler" med forbeina og det ser nesten ut som de "tegner" sirkler i luften. Samtidig har de litt trange bakbeinsbevegelser, som ser ut som om de "tribler" fremover.
Lyder
Mange lundehunder lager små spesielle lyder når de er på vakt eller har noe å si. Det høres ut som en due som kurrer. Når de bjeffer har de ofte en skrikende, hesteaktig og hylende lyd.
